Pollenallergi er en vanlig tilstand kjent som allergisk rhinitt eller sesongmessig allergisk rhinitt. De fleste utvikler det i løpet av barndommen, men noen begynner å merke symptomer i voksen alder.
Symptomer oppstår når kroppen kommer i kontakt med pollen eller andre allergener som flass fra kjæledyr, mugg og husstøvmidd. Kroppen din tar feil av disse allergenene som skadelige og produserer IgE-antistoffer (atopisk allergi) som respons på allergenet. Når disse antistoffene kommer i kontakt med allergenet, frigjør kroppen din et kjemikalie kalt histamin som utløser en immunrespons mot allergenet.
Kroppen din kommer i direkte kontakt med pollen via slimhinnene i nesen, øyet og munnen. Imidlertid kan pollenpartikler på huden, håret og klærne også utløse symptomer.
Høysnue er mest vanlig i månedene mellom februar og august, da klimaet er varmere og det har en tendens til å være mer vind. Selv om sesongen varierer fra hvor du befinner deg i norge og er avhengig av temperatur og type vegetasjon. Ettersom pollen er luftbåren, betyr det at det lettere spres i løpet av disse månedene og at flere mennesker blir berørt.
Imidlertid er forskjellige typer pollen mer utbredt på forskjellige tider av året. Så avhengig av hva som utløser symptomene dine, kan høysnuen din være mer alvorlig på visse tider av året.
Pollen er hovedårsaken til allergisk rhinitt. Det er de pulveraktige stoffene som blomster produserer for å formere seg. Det er tre hovedtyper av pollen som kan føre til symptomer.
Gresspollen er den mest utbredte typen pollen i og har den lengste sesongen. Graspollensesongen varer i de senere månedene av sommeren, fra mai til begynnelsen av september, men er på sitt høyeste mellom juni og juli. Hvis du er spesielt følsom for gresspollen, kan du oppleve at symptomene dine blir verre mens du klipper gresset.
En annen betydelig årsak til høysnue er trepollen. Trepollen kommer fra trærnes blomster. Det er et bredt utvalg av trepollen i Norge og har derfor en ganske lang sesong. Noe trepollen er utbredt i månedsskiftet april/mai samtidig, i Midt-Norge starter sesongen en uke senere og i Nord-Norge en måned senere.
Den mest plagsomme av trepollen er bjørkepollen, men andre vanlige lovbrytere inkluderer eik, furu, or og hasselpollen.
Den siste utløseren av høysnue er ugresspollen. Ugresspollensesongen starter vanligvis rundt slutten av april og varer til slutten av september. I likhet med trepollen finnes det flere varianter av ugresspollen. Ambrosiapollen er det mest bemerkelsesverdige, men brennesle, bynke og dokkpollen er også noe av det mest plagsomme.
Høysnuesymptomer kan også være forårsaket av noen få andre allergener, inkludert:
Disse er mindre ofte forbundet med høysnue, men kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos noen.
Noen mennesker kan være mer utsatt for å utvikle høysnue enn andre, inkludert de som har:
Disse forholdene betyr at du kan være mer sannsynlig å utvikle tilstanden og oppleve mer utbredte symptomer.
Alvorlighetsgraden og arten av symptomene dine varierer avhengig av individet. De vanligste symptomene inkluderer:
Symptomene på høysnue og forkjølelse kan være ganske like, men det er noen få forskjeller som vil hjelpe deg å skille mellom de to.
Hovedforskjellen mellom de to er varigheten av symptomene. Sesongmessige allergisymptomer varer vanligvis mye lenger og forekommer med jevne mellomrom under bestemte pollensesonger. En forkjølelse, derimot, varer vanligvis i 1 - 2 uker.
Forkjølelsessymptomer har også en tendens til å være litt annerledes enn høysnuesymptomer. Hvis du er forkjølet, er det mer vanlig å oppleve tett nese, feber og hoste. Mens i tilfelle av høysnue, er det mer sannsynlig at du opplever kløende øyne, nysing og rennende nese.
Å leve med astma kan være vanskelig, men det kan være enda vanskeligere for astmatikere som også opplever høysnue.
Høysnue kan utløse astmasymptomer, faktisk sliter 80% av personer som har astma også med høysnue hele året. Symptomer på høysnue for personer med astma har en tendens til å være verre og forårsake pustevansker som:
Hvis symptomene ikke behandles, kan det resultere i et astmaanfall som kan være farlig. Derfor er det viktig at du håndterer astmaen din ved å ta inhalatorene og andre astmamedisiner riktig. Du bør også forberede deg på høysnuesesongen ved å følge forebyggende tiltak og fylle på med antihistaminer.
For sporadiske høysnuesyke kan en farmasøyt diagnostisere deg med en beskrivelse av symptomene dine. Du vil sjelden trenge en formell diagnose for høysnue.
Fastlegen din vil kun henvise deg til en spesialist i immunologisk klinikk for allergitesting hvis symptomene dine oppstår gjennom året eller ikke reagerer på behandlingen.
Hvis du trenger allergitesting, vil det sannsynligvis være en av to tester. En hudstikktest vil innebære at immunologen plasserer pollen på huden din og stikker den med en nål. Hvis huden din reagerer, har du pollenallergi. Ellers vil du ta en blodprøve for å oppdage de spesifikke antistoffene som frigjøres under en allergisk reaksjon.
Det er noen få ting du kan gjøre for å forhindre at høysnuesymptomer oppstår.
Å gjøre disse trinnene på dager med høyt pollentall eller i løpet av sesongene som påvirker deg mest, vil bidra til å redusere risikoen for symptomer og lindre dem hvis de oppstår.
Selv om du ikke kan kurere høysnue, er det mange behandlinger tilgjengelig for det store utvalget av symptomer.
Den vanligste behandlingen for høysnue er medisiner kjent som antihistaminer. De virker ved å blokkere histaminresponsen i kroppen din, noe som forhindrer at symptomer oppstår.
Antihistaminer pleier å være tilgjengelige i flytende form og tablettform, men noen kommer i aktuelle former (øyedråper eller nesespray) for mer direkte lindring av symptomene.
Antihistaminmedisiner er det sikreste alternativet, spesielt hvis du er gravid eller har en underliggende tilstand. Vanlige over-the-counter antihistaminer inkluderer:
Noen antihistaminer er mer potente og trenger derfor resept, for eksempel:
De ovennevnte medisinene har en tendens til å ha flere bivirkninger, og er kanskje ikke egnet for noen. Derfor er det viktig at du konsulterer legen din før du tar antihistaminer.
En annen type medisin du kan ta for høysnuesymptomer er neseavsvellende midler. De gir direkte lindring for rennende eller tett nese, og vil lindre tetthet.
I likhet med antihistaminer, er det flere former tilgjengelig over disk. Dekongestanter som pseudoefedrin og fenylefrin (Sudafed) selges vanligvis i flytende og tablettform, og inngår ofte i kombinasjonsbehandlinger med visse antihistaminer.
Oksymetazolin er et annet avsvellende middel og den aktive ingrediensen i mange merker av nesespray og dråper (f.eks. Otrivine eller Vicks). Du bør ikke ta nesespray og dråper i mer enn en uke, da dette kan føre til at symptomene kommer tilbake eller blir verre.
Det er også mer naturlige dekongestanter tilgjengelig som saltvannsskylling og spray samt mentolbehandlinger.
Det er også flere merker øyedråper tilgjengelig for allergisk konjunktivitt, det medisinske navnet for kløende, røde og rennende øyne forårsaket av høysnue.
Den viktigste tilgjengelige medisinen for øyesymptomer kalles natriumkromoglikat, et antiinflammatorisk middel som direkte retter seg mot den allergiske responsen.
Hvis du finner ut at vanlige antihistaminer ikke hjelper symptomene på allergisk rhinitt, kan du ha nytte av sterkere behandling. Kortikosteroider, ellers kjent som steroider, er tilgjengelig på resept for alvorlige høysnuesymptomer. De retter seg direkte mot betennelse i nesepassasjen og reduserer symptomene.
Vanlige foreskrevne steroider inkluderer:
Steroid spray og dråper kan gi bivirkninger og er ikke egnet for alle å ta. Av den grunn er det viktig å konsultere legen din før du bruker en.
For de mest alvorlige høysnuesymptomene kan du bli henvist til immunterapi, noen ganger referert til som desensibilisering.
Dette er en form for forebyggende behandling som du starter rundt 3 måneder før høysnuesesongen. Du vil få allergisprøyter over en periode som inneholder små mengder pollen. Dette endrer derfor immunsystemets respons på pollen eller et annet allergen, slik at kroppen din ikke gjenkjenner det som et skadelig stoff.
Fyll ut en skriftlig konsultasjon
Behandlingsanbefaling
Bekreft behandling
Legen skriver ut resept