Insomni

Insomni er en tilstand hvor man sliter med å sovne, konsekvent våkner, har dårlig søvnkvalitet og/eller har problemer med å sove lenge nok. Selv om en kanskje kan sove i lange perioder, kan personer med denne tilstanden ikke være i stand til å nå dypere nivåer av REM-søvn. Søvn er en viktig funksjon for at kroppen skal fungere normalt. Bedre hukommelse, styrket immunforsvar og lengre levetid er alle resultater av gode søvnvaner. De fleste av oss trenger 7-8 timer søvn hver natt, og hver av oss bruker omtrent 26 år på å sove i livet. Overraskende nok bruker vi også 7 år på å prøve å få sove. Det er 33 år eller 12045 dager i sengen!

Søvnproblemer er blant de vanligste helseplagene i befolkningen, og rammer stort sett eldre. Likevel kan alle ha perioder med søvnløshet, også kalt insomni. Rundt en av tre voksne opplever ukentlige søvnforstyrrelser, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har insomni av mer langvarig art. Les videre for å lære mer om symptomene på insomni og få den behandlingen du trenger.

Det er flere klassifiseringer av søvnløshet, definert av hvor lenge det varer og årsaken til problemet:

Forbigående søvnløshet - varer mindre enn en uke. Den skyldes ofte forandringer i livsomstendigheter som for eksempel en eksamen, konflikt i relasjoner, dårlig sovemiljø og koffeinoverskudd. Forbigående søvnløshet kan være en engangshendelse eller oppleves sporadisk mellom lange perioder med normal søvn.

Akutt søvnløshet - varer vanligvis mindre enn en måned. Dette er den vanligste typen og er ofte forårsaket av en stressende eller følelsesmessig hendelse i livet ditt (for eksempel start i ny jobb, en kjæres død osv.), akkurat som forbigående søvnløshet. Alternativt kan et ubehagelig sovemiljø eller fysisk smerte også være en utløser for denne søvnløsheten.

Kronisk søvnløshet - det er her du har problemer med å sove i tre dager eller mer, i minst en periode på en måned. Lider av kronisk søvnløshet kan forvente å ha opplevd søvnproblemer tidligere. Medisinske tilstander, som diabetes eller søvnapné, samt psykologiske tilstander, som angst og depresjon, er vanlige årsaker.

Det mest åpenbare og karakteristiske symptomet på tilstanden er manglende evne eller vanskeligheter med å sovne eller forbli i søvn. Imidlertid er det andre symptomer som kanskje ikke er like innlysende:

• Vekking med jevne mellomrom hele natten
• Utmattelse
• Konsentrasjonsvansker
• Humørsvingninger
• Irritabilitet

Det er viktig å alltid besøke lege og bli diagnostisert hvis du opplever uforklarlige symptomer på søvnløshet. Listen over kan også indikere andre underliggende forhold.

Det er mange forhold og faktorer som kan forårsake og påvirke søvnløshet. Noen årsaker er mindre bekymringsfulle og kan løses ved å endre deler av livsstilen:

• Stress
• Dårlige soveforhold
• Dårlig kosthold (overdrevent bruk av av stimulerende midler)
• Alkohol / narkotika

Det er mange daglige teknikker som kan brukes til å behandle de ovennevnte årsakene. For eksempel å unngå koffein, ta færre lurer og redusere bruken av skjermer om kvelden. Å eksperimentere med meditasjon og mindfulness (oppmerksomt nærvær), samt redusere utløsere av stress i livet ditt, vil også vise seg å være gunstig.

Et sunt kosthold og et redusert inntak av rusmidler (alkohol/narkotika) vil også være til nytte for søvnhygienen din. Sørg for at alle nødvendige vitaminer er tilstede i kostholdet ditt. En studie fant at en kombinasjon av magnesium, melatonin og vitamin B var effektiv til å behandle søvnløshet uansett årsak, så vurder å inkludere noen av disse vitaminene skulle en legesjekk konkludere at du har mangel på noen av disse vitaminene eller andre viktige næringsstoffer.

Andre årsaker kan være mer alvorlige og vil kreve tilsyn:

• Angst og depresjon
• Medisinske tilstander (f.eks. Alzheimers)
• Søvnforstyrrelser (f.eks. søvnapné)
• Kronisk smerte
• Aldring
• Overgangsalder

Den vanligste årsaken til kronisk søvnløshet er dårlig psykologisk helse, inkludert (men ikke begrenset til) angst og depresjon. Mangel på søvn kan forverre disse forholdene og skape en ond sirkel. Du bør oppsøke lege hvis du tror dette kan være årsaken til din søvnløshet - de vil være i stand til å gi råd om den beste fremgangsmåten for å hjelpe deg.

Sørg alltid for at du har gode vaner:

• Mosjoner regelmessig
• Unngå koffein etter kl. 14
• Reduser middagslurene
• Ha riktig temperatur på soverommet
• Hold rommet ditt mørkt og rolig
• Gå i seng til noenlunde samme tid hver dag

Du kan oppleve at disse endringene forbedrer søvnkvaliteten drastisk. For en komplett liste over tips du kan prøve, vennligst kontakt lege eller søvnspesialist.

Atferdsterapi

Om du fortsatt opplever insomni, kan det være lurt å oppsøke en terapaut som vil hjelpe deg å komme i bunnen av problemet gjennom kognitiv atferdsterapi. Denne formen for terapi innebærer å identifisere og fikse negative tankemønstre. En terapeut vil lære deg teknikker for å hjelpe deg med å håndtere stressende og angstfremkallende situasjoner. Disse kan brukes for å redusere angst og frustrasjon rundt søvn. Om søvnløsheten din derimot er påfallende dårlig og ikke har respondert på andre behandlinger, bør medisiner brukes.

Medisinsk behandling

Rådfør deg alltid med legen din før du begynner på et nytt behandlingsregime - spesielt medisiner.

Circadin (Melatonin) er et hormon som hjelper til med å tilbakestille døgnrytmen din, den underbevisste ‘kroppsklokken’ som dikterer når du føler deg våken og døsig. Kroppen din produserer naturlig melatonin. Produksjonen avtar imidlertid når du blir eldre. Fordelen med denne behandlingen er at den er mindre vanedannende og også kan brukes til å behandle andre relaterte tilstander (dog i en annen dosering), som jetlag. Dens ulempe er at det bare vil fungere hvis søvnproblemet ditt er et resultat av et nattlig melatoninunderskudd, som er vanligst hos pasienter over 55 år.

Medisiner kan også omfatte antidepressiva eller benzodiazepiner - ment å redusere angst og få kroppen din til å slappe av, for eksempel ved sengetid. Når det er sagt, har leger en tendens til å unngå å foreskrive potente sovepiller, da disse kanskje ikke behandler det underliggende problemet. Du bør snakke med en lege for å finne ut hvilken behandling som passer for deg.