Det er normalt å miste hår. Både kvinner og menn kan miste mellom 50 og 100 hår om dagen, ofte uten å legge merke til det. Hårtap (alopecia) er vanligvis ikke noe å være bekymret for, og påvirker både kvinner og menn. Årsaker spenner fra genetikk og medisinske tilstander til livsstilsfaktorer.
Hovedårsaken for hårtap hos menn, er imidlertid relatert til overfølsomhet av testosteronet dihydrotestosteron (DHT), som fører til tynnere hår. Dette er en arvelig tilstand mer kjent som 'mannlig skallethet' og har det medisinske navnet 'androgen alopecia'. En annen genetisk årsak er 'alopecia areata'. Dette er en autoimmun sykdom som utspiller seg som delvis hårtap, også kalt flekkvis hårtap.
Andre årsaker inkluderer:
Optimale nivåer av jern og andre næringsstoffer er avgjørende for god generell helse, samt sunn hårvekst. Protein, vitamin D, samt tilstrekkelig inntak av andre vitaminer fra kostholdet ditt er også viktige vitaminer mot hårtap. Mangel på ett eller flere av disse næringsstoffene kan føre til at du mister mer hår enn normalt.
Cellegift, accutane mot akne, vorikonazol mot sopp, blodtrykksmedisiner som betablokkere og ACE-hemmere, kolesterolsenkende medisiner som simvastatin og atorvastatin med fler er alle kjente medikamenter forbundet med hårtap.
Det er andre former for alopecia som ikke er aldersrelatert. Dette skjer blant annet i forbindelse med stress. Noen mennesker, både menn og kvinner, kan oppleve hårtap på grunn av psykiske problemer. Sykdom, operasjon, og dramatisk vekttap er også eksempler på stressrelaterte situasjoner som kan utløse hårtap.
Vitaminmangel, medisininntak og psykologisk stress er alle årsaker som betegnes midlertidige, og håret vokser vanligvis tilbake innen ca 2-6 måneder. Hvis du likevel mener at noen av disse faktorene er årsaken til hårtapet ditt, bør du søke lege umiddelbart.
Hårtap kan forekomme på forskjellige måter og utspiller seg i varierende nivå. Noen av disse inkluderer:
Dette er den vanligste typen hårtap og det er estimert å forekomme i hele 70% av menn. Håret blir først tynt i tinningen og panneregionen som hos 5% av den mannlige befolkningen. opplever allerede før 20-årsalderen. Over tid trekker hårfestet seg tilbake og danner en karakteristisk "M"-form.
Denne typen hårtap blir også referert til som arvelig hormonelt håravfall og er mest vanlig etter overgangsalder. Den er forårsaket av at hårfollikkelene i hodebunnen er genetisk følsomme for dihydrotestosteron (DHT) som lages av testosteronet i kroppen vår. DHT dannes når enzymet 5-alpfareductance kommer i kontakt med testosteron, og jo mer 5-alfareductase som finnes i kroppen, desto høyere blir også produksjonen av DHT.
Når produksjonen av dihydrotestosteron er for høy, vil stoffet legge seg som et lag over hodebunnen slik at hårsekkenes reseptorceller blokkeres. Dette gjør at hårrøttene ikke lenger får den næringen og de forholdene de trenger for å kunne vokse, og hårstråene blir således kortere, tynnere og faller av tidligere enn normalt. Over tid vil dette føre til skallethet på enkelte områder av hodebunnen (som oftest tinningene og issen).
Den nest vanligste formen for hårtap, er flekkete hårtap som forekommer på enkelte områder av hodebunnen. Dette er ofte en autoimmun sykdom forårsaket av at kroppen tror hår er en trussel og dermed angriper visse områder av kroppen med hår, vanligvis hodebunnen. Sykdommen fører vanligvis til betennelse i det angitte området og får håret til å falle ut.
Flekkene kan ha forskjellige størrelser eller former, men er ofte runde eller ovale. Alopecia areata kan forekomme over en liten tidsperiode eller på lengre sikt, med en viss side av hodebunnen mer påvirket enn den andre. Omtrent 2% av befolkningen. er rammet av denne typen hårtap. Heldigvis ødelegges ikke hårsekkene, og håret vokser ofte ut igjen. Faktisk, skal mer enn halvparten som rammes, få tilbake håret i løpet av 6-12 måneder.
Når en person er høyt stresset eller har psykologiske problemer, kan en miste mer hår enn normalt en kort stund. Dette er ofte kjent som midlertidig hårtap (alopecia effluvium). Hårtapet er vanligvis mer fremtredende øverst på hodet og noen ganger rundt tempelet, men det er sjelden noen sjanse for nedgang i hårlinjen. Denne tilstanden er mer tydelig hos kvinner som nettopp har født, eller de med ekstremt dårlige dietter. Etter de stressende situasjonene er lindret, vokser håret tilbake igjen til normalt i løpet av 6-9 måneder.
En annen form for hårtap nært knyttet til alopecia areata er totalt hårtap (alopecia totalis). Det er ofte kjent som fullstendig hårtap av hår i hodebunnen og er også forårsaket av en autoimmun sykdom som ligner på alopecia areata. Det blir ofte sett på som å være mellom alopecia areata og alopecia universalis (totalt tap av hår over hele kroppen).
Det er ofte vanskelig å vurdere hovedårsaken eller utløseren for denne typen hårtap, men det sies å berøre hovedsakelig unge mennesker og dem under 40 år, samt de som nettopp har fullført cellegift i forbindelse med kreft. Det er en sjanse for at hårvekst kan komme tilbake igjen hvis tilstanden blir behandlet, men dette er ikke ofte.
Hos de fleste menn som mister mye hår, er håravfallet et resultat av arvelige faktorer, og forårsakes av at man opplever økt følsomhet for et mannlig kjønnshormon, androgen; derav navnet på tilstanden androgen alopesi (mannlig skallethet).
For de aller fleste er alopecia arvelig og derfor uunngåelig hvis man ikke griper inn i behandlingen. Det er økt risiko hos nære slektninger, som betyr at dersom din far har mistet håret, er det store sannsynligheter for at du vil gjøre det samme. Hvis en eller flere av dem er skallede eller tynnhårede, vil du selv ha stor sannsynlighet for å bli det. Arvelighet vil også påvirke alderen hårtap begynner. Det vil ofte være det samme som det var med ens far eller bestefar.
Å forhindre hårtap kan være vanskelig, og vil i stor grad avhenge av hvilken type hårtap du har. Mannlig skallethet (androgen alopecia) er vanligvis forårsaket av arvelige faktorer, og det er derfor vanskelig å forebygge i det minste uten reseptbehandling.
Følgende livsstilstips er kanskje ikke garantert for å forhindre hårtap, og om du spiser normalt skal du sannsynligvis ha nok av de viktigste næringsstoffene for sunn hårvekst og generell helse.
Det er likevel lurt å være påpasselig ved å:
For de som allerede har områder på hodebunnen som har vært hårløse en stund, finnes det dessverre så langt ingen kur som kan bidra til ny hårvekst. Dette fordi hårsekkene vil ha vært inaktive såpass lenge at de ikke lenger kan "vekkes til live" igjen. Ingen av markedets nåværende behandlinger kan derfor få håret til å vokse tilbake på et hårløst område.
For menn som har begynt å miste hår, finnes det et mylder av ulike produkter, oppløsninger, sprayer, kremer og kosttilskudd som skal motvirke at man blir tynn i håret. Imidlertid, har de fleste av disse liten eller ingen effekt, og enkelte produkter kan dessuten ha motsatt virkning og gjøre at du mister mer hår i stedet for å bevare eller øke veksten av det du har.
Nedenfor finner du et lite utvalg av hårtap behandlinger som anses som de mest brukte mot tilstanden:
Les mer om de beste måtene å stoppe hårtap. Du vil lære mer om laserbehandling, kirurgi, legemidler og hodebunnsmassasje, samt hva som er årsakene til hårtap og hvilke tegn på begynnende skallethet du må se etter.
Finasteride-bivirkninger: hva du kan forvente
Gjennomgått av Dr. Caroline FontanaFyll ut en skriftlig konsultasjon
Behandlingsanbefaling
Bekreft behandling
Legen skriver ut resept