Fordeler ved å slutte med snus

Med en gang man slutter å tilføre nikotin til kroppen, vil man sannsynligvis ikke kjenne til noen av de positive effektene i det hele tatt. Symptomene på nikotin abstinenser vil komme fort. Engstelse, uro- og stress, lett hodepine, søvnvansker er eksempler på abstinenssymptomer, og vil vise seg nesten med én gang. Dette er klart en av grunnene til at mange kvier seg til å slutte eller ikke klarer å holde seg i mer enn en dag eller to før de begynner igjen. Det er viktig å huske på at de verste plagene er over etter 2–3 dager og er som oftest helt borte for de fleste i løpet av 2–4 uker. Det kan være lurt å lese seg opp på abstinenser som kan forekomme for å være mest mulig forberedt på hva som kan skje og hvordan disse eventuelt kan reduseres eller unngås.

Derimot er det mange fordeler ved å slutte med snus, og de positive effektene vil vise seg kort tid etter siste snusen er kastet. Et av de første gode tegnene du kjenner være at du føler deg mindre stresset og engstelig. Er du en av dem som har vært vant til å snuse hver dag vil du fort glede deg over at man ikke lenger føler stresset over å måtte ha snusboksen tilgjengelig døgnet rundt. Du vil også fort føle en mer jevn energi utover hele dagen. Dette er fordi snus fører til en forbigående og midlertidig blodtrykksøkning. Slutter man å snuse vil blodtrykket i større grad holde seg normalt og man føler seg roligere på grunn av det.

Det er ingen stor overraskelse at snus kan ha en negativ effekt på økonomien. Å snuse er en dyr vane. En boks snus koster i dag rundt 90 kroner i Norge, avhengig av merke og styrke. I følge Folkehelseinstituttet bruker en nordmann som snuser i gjennomsnitt tre bokser i uka. Dette vil gi en kostnad på ca. 14.000 kroner i året. Er du derimot blant de som bruker en boks om dagen vil du være oppe i over 30.000 kroner i året! Her er det altså mye penger å spare.

Bedre økonomi er en av de vanligste grunnene til at man velger å slutte helt med snus. Sett deg ned å regn ut hvor mye du vil kunne spare på et år og du vil sannsynligvis få den en oppvekker. Tenkt på hva du og dine nærmeste heller kan bruke disse pengene til. Dette vil ofte bli en motivasjon i seg selv.

Friskere munn når man slutter med snus

Etter relativ kort tid med snusing vil kjøttet i munnhulen bli rødt og irritert. Etter hvert vil det danne seg sår og sprekker og mange opplever å få såkalt «snuslomme». Dette vil som oftest leges av seg selv dersom du slutter å bruke snus.

Det er også påvist at bruk av snus over tid vil gi varige forandringer i slimhinnen og i munnhulen. Tannkjøttet i området der du plasserer snusen kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen vedvarer selv om du slutter å snuse. Dette ser derimot ut til å være vanligere dersom man bruker løssnus.

Det ser heller ikke særlig pent ut å snuse, så en fordel man opplever når man ikke lenger snuser er at man ikke har den lite vakre snusleppen. Tennene vil også bli hvitere og penere ved å slutte å snuse, samt friskere pust. I tillegg kan snus forårsake krefti munnen, men slutter du å snuse, vil denne risikoen reduseres med tiden.

Å være nikotinfri øker sjansen for et ukomplisert svangerskap og gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter. I følge undersøkelser gjort av Folkehelseinstituttet er det nå bevist at snusbruk i svangerskapet kan føre til lavere fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Forskning tyder også på at bruk av snus under graviditeten kan gi økt risiko for leppe-gane-spalte hos barnet og risiko for pustestans i nyfødtperioden.

Snusing kan føre til at fosteret utsettes for mer langvarig tilførsel av nikotin enn ved røyking, siden snusen ofte ligger lenger i munnen sammenlignet med å røyke en sigarett. Nikotinet i tobakken gjør at blodårene i morkaken og i livmoren trekker seg sammen. Dette gjør at barnet får mindre tilførsel av oksygen og næring.

Det er i tillegg risikabelt for et nyfødt barn å få i seg nikotin via morsmelken, så det vil være en fordel å slutte å snuse før en graviditet, eller så snart man oppdager at man er gravid, og å holde seg fri for nikotin og tobakk også i ammingsperioden.

Dessverre vet man ikke alt om langtidseffekten av snus når det gjelder det kardiovaskulære systemet. Det er ikke påvist sammenheng mellom bruk av snus og risikoen for å få hjerteinfarkt. Derimot viser Folkehelseinstituttet sine undersøkelser at etter gjennomgått hjerteinfarkt økes risikoen for dødelighet hos de som snuser. Denne risikoen halveres ved snusslutt.

Nikotinet i snus fører til at blodårene trekker seg sammen og at pulsen stiger som igjen fører til høyere blodtrykk. Blodtrykket stiger så lenge du har snusen i munnen (kortidseffekt), men det har ikke blitt konkludert med at det er noen fare for permanent forhøyet blodtrykk, altså hypertensjon.

Dersom du slutter med snus vil risikoen for å utvikle kreft reduseres. Ut ifra undersøkelser er det derimot imidlertid ikke mulig å fastslå hvor stor risikoøkningen ved bruk av snus vil være for å få kreft. Graden av økt kreftrisiko er avhengig av hvor tidlig man begynner å bruke snus, hvor ofte man snuser og hvor sterk snusen er, hvor mange år man bruker snus osv. Av de kreftformene som er sikkert knyttet til bruk av snus, er kreft i bukspyttkjertelen, munnhulen og spiserøret de mest vanlige. Det er også blitt konkludert med at bruk av snus gir dårligere prognose ved kreftsykdom.

Snusing er den vanligste ytre årsaken til impotens hos yngre menn. Fordi nikotinet får blodkarene til å trekke seg sammen, også i penis kan snus føre til problemer med ereksjon. En ereksjon avhenger av at blodkarene kan utvide seg og øke blodtilstrømningen i penis 60-100 ganger. Nikotinet i snusen motvirker dette.

Det er blitt gjort kjent at snusing øker risikoen for skade ved trening. I tillegg vil nikotinet i snus gjøre at blodårene trekker seg sammen, som gjør at mindre oksygen kommer til musklene i kroppen ved trening. Hjertet vil også tvunget til å jobbe hardere under trening.

Slutter du å snuse, vil du få et større utbytte av trening, i tillegg til å redusere risikoen for sportsskader.